Camping!

Nå har vi kjøpt oss et stort campingtelt, og i helga testet vi det for første gang. Vi dro sammen med naboene, til Chanche Cove, et par timers kjøring sørover herfra. Det var et kjempe-idyllisk sted, og fra teltåpninga hadde vi utsikt ut mot havet og et fiskevann rett ved. Det var en deilig ettermiddag, og vi grilla, solte oss, lekte med barna, fisket osv. Det er så deilig å være ute hele dagen, spise mat laga på bål og primus, og ikke minst sovne til lyden av bølgeskvulp. Elvira spør stadig om vi kan dra på ny telt-tur, så hun likte det tydeligvis godt, hun også.:)

Så vakker plass! Vil tilbake dit igjen..

Pappa steker pannekaker til kvelds, og Jens er svært så interessert:)  Det var kjølig i luften,
og da var pledd og soveposer godt å tulle seg inn i , mens maten ble fortært.

Mamma ville ta bilder når begge hadde på seg de fine koftene mormor har strikka.
Jens var trett og ikke helt enig, og alle bildene ble slik som dette..:)

Det var første natt i telt, så det tok naturligvis litt tid før de små å komme til ro. Tror de syntes det var topp å ligge i lag:) 

Misha og Juraj disket opp med nydelig frokost, en god start på dagen!:)

Jens og Klara- i ivrig lek på stranda.

Fine familien prøver fiskelykken!:) Ingen av oss fikk napp engang..

Motorsykkel!

I forrige uke ble Bjørn Fredrik stolt eier av en Suzuki Marauder 800, 2002-modell. Han tok motorsykkelkurs, og måtte ha sykkel for å kunne kjøre opp til sertifikat. Dermed gikk fredagskvelden med til å skysse han ut til Clarkes Beach for å hente nyanskaffelsen. Jomfruturen ble en to timers kjøretur i tåke og duskregn. Vi var følgebil og måtte stoppe for å varme han opp et par ganger underveis. Etter litt vask og polering i garasjen var sykkelen klar til å skinne i godværet senere i helgen.

Elvira og Jens er storfornøyde. Jens synes lyden er bra, mens Elvira mener den bråker og er mest fornøyd når hun får sitte på den i garasjen, med motoren avslått. Mor i huset er litt bekymret, men stoler på at sjåføren tar det rolig på veiene. Den blir iallefall praktisk nå på sommeren, som transportmiddel til og fra jobb.

Fish & Chips

I går fikk vi endelig nyte en deilig sommerdag! Vi spiste frokost på terrassen, og Elvira og Jens bada ute i badebassenget for første gang i år. På ettermiddagen dro vi sammen med familien Sørensen til Middle Cove Beach. Det var deilig å være ved havet, og barna storkoste seg. Elvira og Magnus leker veldig godt i lag. De leide hverandre over ei lita elv- igjen og igjen- så søte!:) Jens og Ella kasta stein, og de hadde sikkert kunnet gjøre det hele dagen om de bare fikk.:) Om vel en måned flytter Anne Marie og Jørn og barna hjem til Norge igjen, vi kommer til å savne de alle..

Etterpå kjørte vi til St. Phillips- et koselig, lite tettsted. Kristin og Rasmus kom også dit, og vi spiste middag sammen på en kafè der. Vi bestilte Fish & Chips alle sammen, og for oss fire var det første gang vi smakte det. Selv om det kanskje ikke er det sunneste fiskemiddagen, var det veldig godt!

1 år er gått!

For akkurat et år siden kom vi flyttende hit til St. John`s. Vi var spente og visste egentlig ikke så mye hva som ventet oss her, annet enn det lille vi hadde lest oss til på internett. Vi ble møtt av strålende solskinn den ettermiddagen vi kom, det var deilig med en slik velkomst. Bjørn Fredrik startet i jobb allerede dagen etter, og vi andre tre andre måtte bare finne oss til rette på best mulig måte. Det føltes litt skremmende for en relativt fersk sjåfør å skulle kjøre på disse store veiene, men det var bare å hoppe i det, og det gikk jo bra. Så var det og finne matbutikker, og så finne frem inne på matbutikkene. Og ikke minst var det rart at alt skulle foregå på engelsk, det var ikke like lett alltid. Ja, det var mye vi bare måtte kaste oss ut i. Det gav oss egentlig en ganske god følelse, å få oppleve en helt ny hverdag. Den følelsen sitter fortsatt i, etter ett år.

Den største canadieren av oss, Jens, minner oss veldig om at det har gått en stund siden vi kom. Han er så utrolig mye større nå enn da vi dro for ett år siden. Han har faktisk bodd 60% av livet sitt her borte. Den mest engelskspråklige av oss, Elvira, viser også tydelig at det har skjedd mye på ett år. Hun synger, prater og leker på en helt annen måte nå enn den gangen. 

Vi ser lyst på å være her videre, og er ikke klare for at det skal ta slutt riktig ennå. Bjørn Fredrik trives fortsatt på jobb, og hverdagen som hjemmemamma er heller ikke så verst.:) Noen dager er riktignok travlere enn andre, og gulvene hadde nok trengt vask litt oftere, skittentøyshaugen skulle vært mindre, osv osv.. Likevel, det føles godt å følge Jens og Elvira såpass nært i hverdagen. De gir mange fine øyeblikk for både mamma og pappa.

Vi har fått omgangskrets gjennom naboer, kolleger, barnehager og ellers folk vi har truffet i ulike sammenhenger. Vi føler oss heldige som har blitt kjent med mange fine mennesker, også fra ulike steder i verden. Allerede har vi måttet ta farvel med flere som har flyttet herfra, det er alltid like trist.

Selv om det er mye fint og flott her borte, savner vi veldig å være sammen med våre kjære familier og venner hjemme i Norge. Vi gleder oss allerede til neste hjemreise og til de besøkene vi får nå i sommer og høst.

For et år siden, spente og klare til å utforske ny jord.

Ferryland og ørner

Været er virkelig ikke på vår side om dagen. Den siste tida har vi sort sett hatt tåke, regn og lave temperaturer. Lørdag var det opphold hele dagen, og vi pakka sekken og kjørte sydover til Ferryland, et lite tettsted ca 8 mil herfra. Vi har ikke vært der før, og det var et veldig sjarmerende sted. Fremme der, gikk vi en liten halvtime til vi kom til et stort fyrtårn. Det er et veldig populært turistmål her, og det var mange som gikk turen samtidig som oss. Det er et kafe-utsalg i fyret, og man kan bestille ferdige piknik-kurver med deilig lunsjmat. Vi hadde med oss matpakke, og spiste den istedet, og med norsk bamsemums i sekken, klarte vi å motså nybakt sjokoladekake også:)

På kvelden hadde vi barnevakt, og vi gikk tur ved Signal Hill. Vi hadde fått tips om et stort ørnerede ved stien, og det var morsomt å finne det. Vi ble stående lenge å beundre den flotte ørna som lå der. Dette bildet fikk vi fra "vaktskiftet deres", hannen kom tydeligvis å passa på reiret mens hunnen fikk lufta seg litt:) Mektige fugler!

Coins!

Som et enkelt sparetiltak har vi valgt å samle mynter i en boks etterhvert som pengeboken ble full. Som vi har skrevet tidligere tvinges vi til å bruke kontanter veldig ofte her borte, og derfor har det blitt en del.
Her om dagen tenkte vi det kunne vært greit å stikke innom banken for å kvitte oss med alle disse myntene. Som barn var dette alltid like morsomt. Da var det bare for bankmannen å helle alle myntene ned i en maskin som både sorterte og telte alle sammen. Her i St. John's derimot, skvatt damen bak skranken til da vi dro opp boksen med mynter. Hun sa at folk vanligvis hadde telt disse opp på forhånd, og leverte dem pent stablet sammen i små papirruller. Hun oppfordret oss til å gjøre dette og heller komme tilbake senere. Hun syntes det var merkelig at vi hadde tellemaskiner i Norge, "Oh reallyyy, I've never heard of that", og sa seg enig i at den sikkert ikke kunne telle dollar. Utrolig hvor effektive vi nordmenn er. Nå, etter en hel kvelds jobb, er myntene rullet og klare til å settes i banken. Måtte bare få det med her på bloggen :)