Idag la vinterens første snøfnugg seg på plenene her i St. Johns. Elvira lot seg fascinere, og studerte de fine krystallene nøye. Hun gleder seg nok til å få mer permanent snø å boltre seg i. I følge newfoundlanderne bør vi ikke forvente oss en knallvinter med masse snø og stabilt vær. Vi håper vi likevel får brukt skiene og pulken vi fikk sendt over atlanteren, i allefall litt. Selv om det blir tidlig mørkt på ettermiddagene nå, så har vi fantastiske solglimt innimellom tåke og regn. Det er litt godt å tenke på at sola vil vise seg om dagene, gjennom hele vinteren.
Inne i huset er det ikke spesielt god stemning. Mye tyder på at musene er blitt flere, da vi hører kravling og krafsing som aldri før. Det aller verste er all skiten disse udyrene legger fra seg. De har vært i alle rom i huset! Vi må faktisk riste klærne ren før vi skal bruke de, for musene har boltret seg i garderobene våre. De har lagt fra seg i sko, vinduskarmer, kleskurver, inni skuffeseksjoner, og i går fant vi faktisk et par i Elviras seng! Elvira og Jens er høyt og lavt, og begge har utløst hver sin musefelle (heldigvis uten for mye dramatikk og gråt). Det føles ekkelt å la de leke og kravle rundt om kring, når vi finner museskit i hver krik og krok. Skadedyrkontrollen var her for en uke siden og la ut giftbokser og musefeller. Foreløpig har ingenting av det hjulpet, og vi har sett mus springe rett gjennom fellene de satte opp. Vi føler oss litt rådville, og kjenner vi blir ganske så motløse når de sier det kan ta flere uker før musene er vekk...
Jens er den som bryr seg minst om alt dette oppstyret. Han har lært seg å gå på ordentlig nå, og er veldig ivrig med det. Det har blitt litt knall og fall og noen blåmerker, men det er vel slik han lærer?!