I fjor fikk vi ikke prøvd oss på bærplukking, så forrige helg var det endelig på tide med en skikkelig blåbærtur i Newfoundlands skoger. Vi pakket med oss tomme bokser, lunsj og drikke, og kjørte til Cupids- en time herfra. Vi dro sammen med Estefania, Carlos og de skjønne jentene deres. De var faktisk den første familien vi ble kjente med da vi kom hit, og vi har hatt kontakt med dem siden.
Cupids viste seg å være et blåbær- paradis. Vi har aldri sett så mye bær på et sted, og de var store og fine. Jens var nok den ivrigste av oss alle, og han storkoste seg midt mellom alle de blå deilige bærne.:) Han rakk aldri å samle mer enn fem bær i boksen samtidig, før han ble fristet til å spise dem. Han kom ofte med "deili båbær", "godt båbær", mens han plukket i vei.
Elvira er ikke den ivrigste når det kommer til å gå lengre turer. Hun blir fort sliten og vil bæres/sitte på pappas skuldre. Sammen med Maria Isabel og Lucia var hun derimot veldig sprek, og hun gikk lett som bare det. Det hjelper nok å dra sammen med andre barn.:)
Det er morsomt og spesielt for oss å kjenne Estefania og Carlos. De er fra Ecuador, en plass som for oss virker veldig eksotisk. De velkjente Galapagos- øyene er en del av landet og ligger noen mil utenfor kysten. Begge to har faktisk jobbet der i en periode. Etter å ha fått invitasjon til å feriere på deres hjemplass, har vi fått oss et drømme-reisemål nå! Tenk om vi kan besøke dem i Ecuador en gang!:)
 |
| Jens, ivrig som bare det. Skjønner ikke helt hva han skal med den boksen der..:) |
 |
| Vokser ikke helt likt norske blåbær |
 |
| Deilig med matpause:) |
 |
| "Nam! Tenk å kunne spise så mye man bare vil av noe så godt:)" |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Veldig koselig med en liten hilsen!:)